Vi begynner å løpe på likt. Jeg har ikke jogget på årevis, og det er 20 kg med bol siden sist jeg var i løpeform. Til tross for at jeg veier dobbelt så mye som denne cardio-kaninen på noen og 50 kg så bestemmer jeg meg for at jeg minst må jogge like lenge som henne for å kunne imponere...
Jeg måtte selvfølgelig holde samme fart også, men hun hadde visst bestemt seg for å løpe i evigheter. Etter 20 minutter koblet hjernen min ut. Ut-av-kroppen-opplevelse. Etter 35 minutter trykket hun endelig på cooldown-knappen. Jeg slo bare knyttneven hardt i stopp-knappen, ingen cooldown på meg. Jeg gikk hjem som en zombie og husket ikke engang å hente jakka i garderoben selv om det bare var 3-4 grader ute. Da jeg kom hjem vrengte jeg av meg alle klærne og stupte i seng. Noen timer senere våknet jeg av at telefonen ringte; mora mi lurte på hvorfor jeg var en halvtime forsinket til julemiddagen... Gym-dama så jeg aldri igjen, hun var nok bare hjemme på julebesøk og hadde lånt et medlemskort. Siden den gang har jeg holdt meg i styrkeavdelingen.
